Her en kveld snakket jeg med to unge menn, en asylsøker og en ungdom fra Asker.

- Jeg føler meg ikke fri, forklarer asylsøkeren. -Jeg kan ikke gjøre det som er bra for meg. Det er andre som bestemmer, jeg er…. Han holder hendene sammen foran kroppen og viser at han er bundet. Jeg tenker at han skulle hatt mulighet til å bruke dagene sine til å lære språket i landet slik at han kunne uttrykke seg. Han har en viktig historie å fortelle. Jeg vet at det ikke er sånn, dag etter deg er uproduktiv. Jeg vet mer nå om hvilke faktorer som holder ham fast: ventetid, regelverk, sendrektighet, mangel på respekt for hans menneskeverd…. – Kan dere hjelpe meg? sier han, -jeg er ikke fri.

- Min drøm er å ha en ryggsekk og en gitar og så reise rundt i verden, akkurat der jeg vil, uten å ha noe annet med meg, sier unggutten fra Asker. Jeg vil reise, vil oppdage, oppleve. Jeg vil vekk fra dagliglivet. Jeg føler meg ikke fri.