Her en kveld snakket jeg med to unge menn, en asylsøker og en ungdom fra Asker.

- Jeg føler meg ikke fri, forklarer asylsøkeren. -Jeg kan ikke gjøre det som er bra for meg. Det er andre som bestemmer, jeg er…. Han holder hendene sammen foran kroppen og viser at han er bundet. Jeg tenker at han skulle hatt mulighet til å bruke dagene sine til å lære språket i landet slik at han kunne uttrykke seg. Han har en viktig historie å fortelle. Jeg vet at det ikke er sånn, dag etter deg er uproduktiv. Jeg vet mer nå om hvilke faktorer som holder ham fast: ventetid, regelverk, sendrektighet, mangel på respekt for hans menneskeverd…. – Kan dere hjelpe meg? sier han, -jeg er ikke fri.

- Min drøm er å ha en ryggsekk og en gitar og så reise rundt i verden, akkurat der jeg vil, uten å ha noe annet med meg, sier unggutten fra Asker. Jeg vil reise, vil oppdage, oppleve. Jeg vil vekk fra dagliglivet. Jeg føler meg ikke fri.

“Bli med på kåringen av beste nattåpen butikk! Vinn gavekort”
Sandvika Storsenter annonserer. Jeg har ikke lenger noen interesse av å handle mer enn jeg trenger. Ihvertfall ikke om natta. Men om jeg desperat trenger penger ser jeg at dette er en mulighet, på linje med å pante flasker. Selvfølgelig med minimale muligheter for at akkurat jeg skal vinne dette gavekortet. Har du for mye penger kan du gå rundt og handle på nattestid. Kanskje vinner du. Har du for lite kan du møte opp, uten å handle, likevel tro og håpe på en mikroskopisk sjanse til å øke kapitalen din, gjennom et gavekort. Se på det som en inntekstskapende jobb.
Er det hele som et lottospill? Hvem som vinner og hvem som må slite – er det helt tilfeldig?

jeg øver på å skrive blogg

Denne laget jeg på 8.mars. Det ble en gravid dame. Hun stod der ca. et døgn, så sank hun sammen og hodet falt av.